Islay Tour 2013 - part 9: Minner
Islay Tour 2013
Nå har jeg skrevet om våre besøk på alle de åtte destilleriene på Islay. Da er det kanskje greit med en liten oppsummering av Islay Tour 2013, og en håndfull betraktninger som ikke fant sin plass blant destilleriomtalene.
Islay
Dette er en stille og fredelig øy. Det er vakker natur her, virkelig vakkert er det. Jeg legger ikke så ofte merke til slike ting, men jeg ble stadig slått av hvor vakkert og vilt det var på denne øya. Lysspillet og de stadig skiftene mellom sol, overskyet og regn er nok med på å gjøre Islay til et yndet sted for fotografer. Været er faktisk enda mer skiftenede på Islay enn det er i Trondheim!
En ting man legger merke til ganske umiddelbart, er veistandarden på Islay. Her står det verre til enn i Norge! Det er smale, svingete, humpete og hullete veier. Nesten alle veier er så smale at det er lagt inn møteplasser med jevne mellomrom. En årsak til den dårlige standarden, er at veiene i praksis ligger og flyter på myr mange steder. En annen årsak er at disse forbaskede engelskmennene krever inn høye skatter, uten å føre noe tilbake til øya i form av investeringer i infrastruktur.
Artige møter
Vi møtte noen veldig hyggelige folk på Islay. I særklasse står selvfølgende går guide, sjåfør og arrangør, Rachel MacNeill.
En ettermiddag spurte Rachel om vi var interessert i artige T-skjorter. Hun hadde vel lagt merke til vår realtivt ivrige shopping på destilleriene. Svaret vårt var selvsagt ja. Hun tok da en telefon, og etter en liten time stoppet vi ved havna i Bowmore. Straks etter stopper en annen bil bak vår, og ut stiger en herremann med godt humør og gode historier. I bagasjerommet på bilen har han T-skjorter, som han selvsagt selger for en meget god pris til venner av Rachel.
På de fleste destilleriene la vi merke til at de solgte plakater med det enkelte destilleriet som tema. Disse plakatene skilte seg ut fra mengden med sin veldig spesielle stil. Rachel kjente selvsagt kunstneren som står bak plakatene, Jane Taylor. Vi fikk stoppet innom Jane en ettermiddag, og det ble kjøpt noen fine plakater som Jane signerte for oss.
Jane Taylor med kule destilleriplakater. Fotograf: Tore
Islay Ales
Vi fikk tid til en liten stopp på Islay Ales også, et lokalt ølbryggeri som driver i ganske liten skala. Jeg drikker ikke øl selv - det vil si, jeg har ikke knekt humlekoden ennå. Men de andre gutta var rimelig fornøyd med produktene fra Islay Ales, og det ble kjøpt inn et par kasser som ble tatt med tilbake til jakthytta vår.
Sikkerhetsnivået på Islay Airport
Da vi skulle ta flyet hjem fra Islay fikk vi en liten overraskelse. Flyplassen er liten, virkelig liten. Etter hva jeg vet er det kun Flybe sine to daglige flyvninger som frakter folk til og fra øya. Det er sikkert noen privatfly og fraktfly også, men det er altså meget liten passasjertrafikk.
Vi ble derfor svært overrasket da det viste seg at sikkerhetskontrollen på Islay er usedvanlig streng. Jeg reiser ganske mye gjennom jobb, og er ofte i USA og England. Vel, sikkerhetskontrollen på Islay er grundigere og strengere enn både på Heathrow og på LAX.
En gammel gubbe kroppsvisiterte nesten alle passasjerer - grundig. Sikkerhetsvaktene tok dessuten beslag i mobiltelefonen til en av gutta i følget og bagene til to av gutta. Beslagene ble ikke begrunnet med annet enn at de måtte sjekkes nærmere. Gjenstandene ble ikke levert tilbake før en halvtime senere - rett før vi skulle ombord på flyet.
The best of the best
De beste destilleriene, slik vi opplevde dem:
De beste whiskyene jeg fikk smakt på turen:
- Bruichladdich Octomore 2003 Cask Sample, 10 år, 58,6 % (smakt på Bruichladdich)
- Bunnahabhain 1997 Rare Casks Committee Edition XXXIII Peated (The Queen of the Moorlands), 14 år, 60,2 % (smakt på Ballygrant Inn)
- Caol Ila 1988 Cask Sample, 24 år, 52,5 % (smakt på Caol Ila)
We have toured all the distilleries of Islay and lived to tell the tale!
Sláinte! - Thomas
