Islay Tour 2013 - part 7: Caol Ila Distillery
Caol Ila, Islay, Scotland
Dag fire - den siste dagen med destilleribesøk på Islay. Dagen startet med Caol Ila før lunsj, en frisk start altså. Caol Ila er eid av Diageo, og vi fikk se litt samme tendenser her som på Lagavulin, men i litt mindre skala. Litt underlig det at det var mindre skala på ting på Caol Ila, dette er jo tross alt det destilleriet som har desidert størst produksjon på Islay, med sine 6,5 millioner liter per år. Men det var nesten ingen besøkende her, og alt virket litt bortgjemt.
Det første som slo oss var at Caol Ila er et destilleri uten spesielt mye sjarm. Dette er en grå, skitten fabrikk sett fra utsiden.
Vi var litt tidlig ute så vi måtte vente fem minutter før vår guide, Leigh, dukket opp.
Omvisning
Leigh skjønte raskt at vi hadde vært på en del destillerier tidligere denne uken. Hun spurte derfor om hun heller skulle fokusere på det som antagelig skilte Caol Ila fra de andre. Svaret var et unisont "Ja".
En irriterende ting med disse Diageo-destilleriene er det totale fotoforbudet. En skikkelig dustemikkel-policy, spør du meg. Her har vi valfartet helt fra lille Norge, for å beundre og forevige fødestedet til whiskyen vi elsker, og så skal vi ikke få ta bilder?! Uhørt!
En årsak til at Caol Ila ser så lite sjarmerende ut, er at hele destilleriet ble jevnet med jorden i 1973. Man skulle utvide kapasiteten kraftig, og da var det raskest å gjøre det slik. Vips hadde man et nytt destilleri i sjarmerende 70-tallsstil.
En annen ting å merke seg er at Caol Ila begynte å selge egen single malt først langt ut på 90-tallet, og først i 2003 hadde de på plass dagens rekke med standardutgaver.
Ellers fikk vi høre at all whisky som produseres på Caol Ila blir fylt rett på store tanker og sendt til fastlandet og lagret på tønner nær byen Fife. De har lagret rundt 4000 tønner på Islay, men intet nytt blir lagret her nå. Slikt fjerner jo litt av magien og sjarmen, selv om det neppe er avgjørende for smaken.
En annen kuriositet var at selv om det meste av destillatet som legges på tønner holder de sedvanlige 63,5 % så legger de også en del på tønne med hele 71 %. Sistnevnte benyttes i spesialvarianter, uten at de gikk noe mer inn på det.
Prøvesmaking
Etter omvisningen ble vi tatt med til et eget prøverom. Her fikk vi smake følgende whiskyer:
- Caol Ila New Make Spirit, 0 år, 71 %
- Caol Ila 2006 Cask Sample Hogshead Bourbon, 7 år, 58 %
- Caol Ila Moch, ~8-10 år, 43 %
- Caol Ila Distillers Edition 1998 (2011), 13 år, 43 %
- Caol Ila 1988 Cask Sample Sherry (antagelig Oloroso), 24 år, 52,5 %
Det var en meget hyggelig og god prøvesmaking. Hyggelige lokaler, og Leigh var dyktig til å lede oss gjennom det hele.
Jubelen var stor da hun mot slutten avslørte at vi skulle få smake rett fra ei tønne fra 1988, som nylig var 'funnet' på et lager hos Blair Athol. Jubelen ble enda større når vi hadde smakt på den. Denne whiskyen var en sann åpenbaring!
Fasiliteter og butikk
Butikken på Caol Ila var stusselig. Det var en liten sak med middels utvalg, litt som på Bunnahabhain. Det var åpenbart ikke lagt mye penger og innsats i dette med besøkende og omvisninger. Men vi fikk da kjøpt med våre sedvanlige glass og pins.
Flere av gutta kjøpte med seg en spennende boks med fem 20 cl flasker; Lagavulin 16, Lagavulin 12 Cask, Caol Ila 12, Caol Ila 18, og Port Ellen 6th Release. Totalt rundt 122 GBP, en ganske hyggelig deal.
Score
| Destilleri: | Caol Ila |
| Region: | Islay |
| Dato for besøk: | 2013-05-11 |
| Omvisning (interesseverdi + guide): | 4/6 |
| Prøvesmaking (særpreg og utvalg): | 5/6 |
| Fasiliteter (besøkssenter, butikk, utvalg): | 4/6 |
| Totalt: | 4+/6 |
Slàinte! - Thomas
