Classic Malts of Scotland - hvor skal man begynne?

De opprinnelige Classic Malts of Scotland

United Distillers and Vintners (nå eid av Diageo) lanserte i 1988 begrepet The Classic Malts of Scotland, en serie på seks single malts de mente på beste vis skulle representere utvalget av skotsk whisky. Utvalget skulle også representere alle regioner, hvilket ikke helt stemmer - mer om det senere.

Serien går i disse dager under betegnelsen Classic Malts Selection, og teller noen flere destillierier enn de opprinnelige seks.

Det er selvfølgelig tung markedsføring bak dette, og alle de seks whiskyene i dette opprinnelige utvalget er eid av Diageo. Denne serien er manges første møte med single malt whisky. Dette både fordi de er relativt hyggelig priset, og de er tilgjengelige overalt. Polet fører dem alle sammen, og du finner dem på nær sagt enhver tax-free butikk verden over.

De seks whiskyene i utvalget er:

• Cragganmore 12 (Speyside) [se anmeldelse; score 77/100]
• Dalwhinnie 15 (Highland) [se anmeldelse; score 89/100]
• Glenkinchie 12 (Lowland) [se anmeldelse (forrige utgave); score 78/100]
• Lagavulin 16 (Islay) [se anmeldelse; score 91/100]
• Oban 14 (West Highland) [se anmeldelse; score 82/100]
• Talisker 10 (Isle of Skye) [se anmeldelse; score 90/100]

Man har tatt seg noen friheter her med hensyn til regioner. Isle of Skye er ingen egen region, men regnes i dag med i regionen Islands (som noen vil hevde er en underkategori av Highland). West Highland er heller ingen region, men en del av Highland. Videre mangler regionen Campbeltown.

Min personlige remix

Det er flere grunner til at jeg ønsker å lage min egen versjon eller tolkning av The Classic Malts. For det første er jeg ikke bundet av hvem som eier destilleriene. Jeg kan derfor se bort i fra enkelte innslag på den originale listen som jeg har liten sans for. Videre synes jeg det er greit å få representert alle regionene, jeg vil ha med Campbeltown. Til slutt vil jeg rett og slett anbefale et bedre utvalg - etter min ringe mening!

Jeg har forsøkt å fremdeles holde meg til rimelige alternativer på listen. Dette skal være en grei introduksjon til den enkelte regionen, uten at det skal koste skjorta.

Min liste ser derfor slik ut:

• Auchentoshan Three Wood (Lowland) [score 86/100]
• Benromach Organic (Speyside) [se anmeldelse; score 87/100]
• Caol Ila 12 (Islay) [score 93/100]
• Dalwhinnie 15 (Highland) [se anmeldelse; score 89/100]
• Longrow 100 Proof (Campbeltown) [score 89/100]
• Talisker 10 (Islands) [se anmeldelse; score 90/100]

Merknader til min liste

Her følger noen merknader til min liste. For mer detaljer om den enkelte, anbefalte whisky er det best å bare gå til min anmeldelse der dette finnes.

Lowland

En bitteliten region hva utvalg angår. Lowland whisky er uten røyk, gjerne milde og runde i formen. Auchentoshan Three Wood kan være en fin inngang til whiskyverden for den som liker cognac.

Speyside

Speyside er en geografisk liten region, men med svært stort utvalg destillerier. Det er vanskelig å skulle si noe generelt om Speyside, gitt dette utvalget. Men en Speyside whisky er i de aller fleste tilfeller un-peated. Det er gjerne komplekse whiskyer, selv om de ofte kan fremstå som 'snille'. Dette er en fin region å starte med om man har litt 'whiskyskrekk'.

Det er selvsagt både fristende og enkelt å skulle velge Macallan 12 fra Speyside, men Macallan priser seg mer og mer ut av markedet. De skal ha NOK 620 for sin rimeligste whisky! Da er nok heller en Balvenie Double Wood 12 en mer reell utfordrer fra Speyside.

Islay

Islay whisky er for det meste svært røykfylt, med et par hederlige unntak. Kjennetegnet er whisky som slår seg på brystet og er litt brutal, både på lukt og smak. Men under denne lett brautende fasade skjuler det seg ofte de mest vidunderlige nyanser. Dette er min personlige favoritt-region, men den kan oppleves som vel tøff å begynne med dersom du er ny på whisky-fronten. Det er utfordrende, men du verden hvor stor belønningen er om du gir den en sjanse!

Dette er den vanskeligste kategorien å velge kun én anbefaling. Andre sterke kandidater er   Ardbeg 10, Bruichladdich The Organic, Lagavulin 16, Port Charlotte (Bruichladdich), Laphroaig Quarter Cask og Laphroaig  Triple Wood.

Highland

Highland er den største regionen i geografisk utstrekning, og det er et stort utvalg destillerier her også, men tildels svært forskjellig karakter. Dalwhinnie er vel nesten den aller beste introwhiskyen av alle, så start der. Utover det er det bare å gå på oppdagelsesferd.

Her kunne jeg valgt meg Glenglassaugh Revival, men valgte å holde denne utenfor i denne omgang. Revival er kun 3 år gammel, og bærer litt preg av det, men det er en knakende god whisky. Gi den 4-5 år til så vil den nok lett sprenge seg inn på listen. Innen den tid vil det ha kommet til mange andre og spennende nye kandidater, så hvem vet.

Campbeltown

Nok en bitteliten region, kun en liten by. Her er det bare tre destillerier å velge mellom, men det er tykt med god whiskytradisjon her. Springbank er noe alle bør prøve. De har tre merkevarer; Springbank (lightly peated), Hazelburn (un-peated) og Longrow (heavily peated). Jeg liker personling peated whisky godt, derfor anbefalingen om Longrow.

Her er det egentlig fritt frem, avhengig av hvilken stil du selv foretrekker. Men 'noe' fra Springbank bør du prøve.

Islands

Islands er en underlig 'region'. Her har man alle øyene, unntatt Islay. Det er et voldsomt sprik i stilen til de forskjellige Islands-destilleriene. Arran, Scapa, Tobermory og Jura er for de mer forsiktige, Highland Park er mer spennende, mens Talisker er for de som tar en utfordring.

Her kunne jeg gjerne også valgt en Arran 10, en utmerket un-peated whisky fra øya Arran, eller en utsøkt Highland Park 12 som har kun et lett røykpreg men mye sjø og honning. Men det er få whiskyer som slår Talisker 10 på kombinasjonen kvalitet og pris.

Sláinte!

- Thomas