Port Ellen 1982 30 YO Directors’ Cut

Port Ellen 1982 30 YO Directors’ Cut, 30 år, 51,7%

Port Ellen er (eller var) et destilleri i byen Port Ellen på sørkysten av Islay. Det vil si, nå er det kun maltproduksjon som foregår der. Port Ellen var også fra begynnelsen i 1824 hovedsaklig en maltprodusent, siden de ikke fikk whiskyproduksjonen til å gå rundt noe særlig. Fra 1836 og fremover til depresjonstiden på 30-tallet var det kommersiell whiskyproduksjon der. I 1966-67 ble destilleriet modernisert, og produksjonen var igjen i gang fram til 1983 da produksjonsfasilitetene ble stengt og delvis revet. Dette gjør at prisene på Port Ellen whisky desverre nådeløst skrues opp år for år, og vi vanlige, dødelige får mindre og mindre sjangse til å smake på disse ytterst edle dråpene. Men, vi kan jo trøste oss med at malt fra Port Ellen Maltings brukes i det aller meste av whiskyproduksjon på Islay, og dermed er kanskje noe av ånden til dette legendariske destilleriet der også?

I dag eies mye av det som er igjen av Port Ellens lagerbeholdning av Diageo. (Diageo eier også det som er igjen av produksjonsfasilitetene, etter jeg kan finne ut.) Independent Bottler Douglas Laing sitter på større mengder Port Ellen, kanskje mer enn Diageo selv. Det er Douglas Laing som har gitt ut denne tappningen.

Port Ellen 1982 30 YO Directors’ Cut er tilgjengelig på Vinmonopolet (varenummer 893101), men den svir mer enn bare litt i lommeboka til NOK 6900.  Jeg fikk smakt den på Oslo Whiskyfestival for et par uker siden. Der jeg fant meg et stille hjørne og tok notater.

Lukt (23/25): Sitrus i form av mandarin og sitron, marsipan og hint av honning, korn, mørke bær og svart kaffe. Selvfølgelig også røyk og torv. Røyken er, som i de andre utgavene av Port Ellen jeg har hatt gleden av å smake, ganske spesiell. Den minner kanskje mest om et nyslukket bål.

Smak (24/25): Oi! For en munnfølelse. Smooth som få. Her går mye av det fra lukten igjen, det er sitrus og marsipan, også vanilje og rørsukker, kaffe og korn. Det er også anslag av lær og tjære å spore, og røyk og torv er en markant grunntone.

Avslutning (23/25): Denne varer lenge. Etter hvert blir den noe tørrere, og marsipan blir mer til nøtter. Salt og jod kommer frem, og røyken blir kanskje enda mer mineralsk og askeaktig.

Totalinntrykk (23/25): En flott whisky. Så vidt jeg kan huske er dette den høyeste scoren jeg har gidt her. Dette er en veldig kompleks dram, men samtidig utrolig velbalansert.

Score (93/100)

Sláinte! - Kjell Ove