Hunter Laing - et drømmetreff

Bakgrunn

I mai var noen gode venner og jeg på pilegrimstur til Islay (mer om det her). På hjemveien hadde tre av oss tid til å stoppe innom Hunter Laing i Glasgow. Jeg møtte Stewart H. Laing under Oslo Whiskyfestival i 2012, og har hatt en del kontakt med ham siden.

Stewart er elskverdigheten selv, svært imøtekommende og hyggelig. Han inviterte oss til å ta en tur innom deres nye lokaler da han hørte at vi reiste hjem via Glasgow. En slik invitasjon kan man selvsagt ikke takke nei til.

Stewart H. Laing og hans bror, Fred Laing, drev inntil nylig independent bottler Douglas Laing sammen, et selskap i sin tid stiftet av deres far. Tidligere i år besluttet så Stewart og Fred seg for å dele selskapets eiendeler og drive videre hver for seg. Fred beholdt selskapsnavnet Douglas Laing, mens Stewart altså startet opp Hunter Laing.

En viktig årsak til splittelsen synes å være at begge brødrene ønsket å bringe inn neste generasjon i selskapet. Stewart får følge av sine sønner Andrew og Scott i Hunter Laing.

Hunter Laing har med seg følgende varemerker fra tidligere Douglas Laing:

• Old & Rare
• Old Malt Cask
• Douglas Blend
• John Player Special
• Sovereign

Andrew og Scott bringer med seg sitt eget selskap, Edition Spirits, med merkevaren First Edition inn Hunter Laing.

Møtet

Vi var ivrige og møtte opp noen få minutter før avtalt tid. Stewart møtte oss, ba oss pent om å vente litt, slik at han fikk tømt styrerommet. Vi følte oss unektelig litt viktige da.

Vel på plass i styrerommet fikk vi servert te, og snakket om løst og fast med Stewart en liten halvtime. Han fortalte oss om det nye selskapet, og planene de hadde fremover.

Så var tiden kommet til en prøvesmaking. Hunter Laing åpnet offisielt kontoret sitt kun få dager før vårt besøk, og smaksrommet var ennå ikke på plass. Det de hadde var et relativt tomt rom, med "uendelig" mange smaksprøver stilt opp utover gulvet. Hvilket skue!

Stewart unnskyldte at de ikke hadde noe skikkelig opplegg for prøvesmaking ennå. Så slo han ut med armene og sa "Mi casa es su casa", "Go ahead, boys, try whatever you like". Han hadde noen telefoner han måtte ta, så vi ble overlatt til oss selv noen minutter. Jeg var helt handlingslammet. Jeg begynte å krabbe rundt på gulvet, mens jeg løftet opp samples og leste etiketter. Alt, og da mener jeg virkelig alt, var interessant. Problemet var virkelig å finne ut hvor man skulle begynne.

Whiskyen

Etter hvert fikk vi summet oss litt, og fikk smakt på følgende edle dråper:

• Ben Nevis 1966 (2010), ~44 år, ukjent %
• Cambus Single Grain 1963 (2011), ~48 år, 49,5 %
• Glenfarclas 1965 (2011), ~46 år, 53,6 %
• Port Ellen 1979 (2012), 32 år, ukjent %

De to første var aldeles fantastiske! Jeg skal prøve å sammenfatte anmeldelser etter hvert. Glenfarclasen var god, men hadde nok hatt godt av et par år mindre på tønne. Port Ellen var selvsagt meget god, men jeg har smakt den enda bedre.

Dessverre hadde vi bare snaue halvannen time på oss for hele besøket. Jeg ser jo selvsagt i ettertid at det var slett planlegging fra min side!

Under prøvesmakingen fikk vi besøk av både Andrew Laing og Scott Laing. Veldig hyggelige karer begge to. Jeg tror nok selskapet vil være i trygge hender når Stewart en gang trekker seg tilbake, noe jeg dog håper blir en stund til.

Jeg ønsker Hunter Laing alt vel fremover, og gleder meg til å smake mye god whisky fra dem i årene som kommer. En unikt hyggelig og whiskykyndig familie.

Tusen takk for gjestfriheten, Hunter Laing!

Sláinte! - Thomas